Ja, det kan være en fordel å bytte fra Niraparib til Rucaparib dersom pasienten opplever alvorlige hematologiske bivirkninger. Både Niraparib og Rucaparib er effektive PARP-hemmere for vedlikeholdsbehandling ved ovarialkreft, men deres bivirkningsprofiler skiller seg noe.
Bevis fra studier:
ATHENA-MONO (Rucaparib):
- Effekt: Signifikant forbedret progresjonsfri overlevelse (PFS) hos pasienter med BRCA-mutasjoner og homolog rekombinasjonsdefekt (HRD).
- Hematologiske bivirkninger: Anemi (28 %), trombocytopeni (10 %), og neutropeni (9 %), som generelt var mindre hyppige sammenlignet med Niraparib.
ARIEL3 (Rucaparib):
- Effekt: Liknende effekt som ATHENA-MONO med tydelig PFS-forbedring, spesielt i BRCA- og HRD-gruppene.
- Hematologiske bivirkninger: Trombocytopeni (5–15 %), anemi (25–30 %), og neutropeni (7–12 %), som er i tråd med ATHENA-MONO.
Niraparib-bivirkninger i sammenligning:
En høyere frekvens av hematologiske bivirkninger ble rapportert i NOVA-studien: trombocytopeni (34 %), anemi (25 %), og neutropeni (20 %). Dette kan skyldes faste doseringsstrategier, selv om dosejusteringer nå anbefales.
EMAs vurdering av Rubraca®(rucaparib) er basert på kliniske studier som ARIEL3 og ATHENA-MONO.
Effekt:Rubraca® forsinker sykdommens tilbakekomst eller forverring hos pasienter som har hatt respons på platina-basert kjemoterapi. I ARIEL3 forbedret Rubraca® progresjonsfri overlevelse (PFS) hos pasienter med BRCA-mutasjoner og homolog rekombinasjonsfeil (HRD). Også ATHENA-MONO viste forbedret PFS hos en bredere pasientgruppe.
Sikkerhet: Vanlige bivirkninger er kvalme, tretthet og anemi, men disse er generelt ikke alvorlige og kan håndteres. Sammenlignet med andre PARP-hemmere viste ARIEL3 og ATHENA-MONO at Rubraca® hadde færre hematologiske bivirkninger (som anemi og trombocytopeni) og lavere forekomst av leverproblemer, noe som gjør det til et bedre tolerert alternativ.